Å miste deg var så uendelig trist og vondt
Men det var godt å være hos deg
da du fikk sprøyten din og sovnet inn,
og vite at du ville bli fri fra smertene dine
Jeg skulle så gjerne ha vært der
til kroppen din ble kald;
klappet deg, pratet, holdt rundt deg
Men smerten var altfor stor
Sorgfull klemte jeg deg
for siste gang
og sa noen stille ord
Det var ikke et farvel,
men et varlig "på gjensyn"
For venner vil alltid møtes igjen
Så stort er livet
